Skjerstad

Torill Lundal har i flere år drevet med gårdsbruk, og det hele startet med en annonse i Nordlands Framtid.

​

Som èn av fem søsken, vokste Torill opp i Breivik og var vant til gårdsbruk, da familien hennes eide et småbruk med geiter. Sommeren 1966 fikk hun øye på en annonse som fikk henne til å vende snuten sørover.

- Det var en annonse i Nordlands Framtid, om en mann som trengte hjelp med geitene sine på Hardangervidda. Det var den lengste togreisen jeg noensinne har vært på.

​

En vinter på Voss

Etter noen måneders jobb som budeie på gården, møtte Torill han som skulle bli hennes ektemann, Olav Lundal. Olav var en bekjent av gårdseieren gjennom sin onkel. Etter at Torill og Olav tilbragte en vinter på Voss reiste de tilbake til Breivik og giftet seg.

- Ja, det ble bryllup på oss. Vi giftet oss i 1968 og det var dans på låven. Etter bryllupet flyttet vi sammen sørover igjen, fortsetter Lundal.

​

De bosatte seg på Stakkestad, og Olav lærte pølselaging i Haugesund. Det skulle ta nærmere 13 år og fire unger før de to igjen skulle flytte, da var lengselen til Nord-Norge for stor.

​

En positiv overraskelse

Planen for Torill og Olav var å drive gårdsbruk i Brevik, men det skulle vise seg at suksessen lå en annen plass. Det var flere gårder som ble solgt i næromdet, men de fikk ikke kloa i noen av dem. Dermed ble det en kjøttfabrikk i stedet, og Lundal er den dag i dag en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet.

- Det gikk kanskje ikke etter planen, og vi har hatt det travelt med arbeidet, men det har gått veldig bra, avslutter Lundal.